|
Under mitt besøk på Photo-London
Fair (31.5-3.6) var det ikke mye nordisk å finne. Men èn stand fra
Norden fant jeg.
- En samling av svenske gallerier som sammen frontet noe de kalte
"Swedish network for documentary photography".
I denne anledning kom jeg i prat
med en representant for Hasselbladsenteret i Göteborg som kunne
fortelle om denne sommerens store utstilling i Hasselbladsenteret,
en utstilling med tema
"Ny Nordisk Fotografi".
- jeg lurte selvsagt på om det var
noen norske fotografer representert i utstillingen?
Men det var det ikke i følge representanten. Hun formidlet videre
at de virkelig ønsket seg søknader også fra norske fotografer,
men at dette var mangelvare hos dem. - men da jeg responderte på dette og viste min interesse i sakens
anledning ble det behørig presisert at de kun aksepterte
søknader fra fotografer som enten kunne vise til en bachlor i
fotografi eller beståtte studier fra kunsthøgskolen i Bergen.
Den debatten jeg føler
dette reiser er om det er fornuftig av en institusjon som
Hasselbladsenteret å praktisere så stramme søkerkriterier innenfor
et fagområde der mange av de aller beste er bare delevis utdannet
(sett i lys av bachelor eller høyskole) eller helt selvlærte?
Vil ikke Hasselbladsenteret
begrense seg selv med en slik holdning til ellers seriøse aktører?
Jeg mener selvsagt ikke at gud og
hver mann bør få sine arbeider akseptert eller tatt inn på
Hasselbladsenteret. De er en alt for viktig og seriøs institusjon
til det. Men jeg mener likevel at det er mange veier som fører til
Roma
og at det burde være innlysende at her åpner det seg åpenbare
muligheter for at svært gode fotografer faktisk ekskluderes
allerede i søkerfasen.
Jeg hadde ønsket og håpet at kuratorene som
er tilknyttet Hasselbladsenteret kunne stå for sine valg på et
friere grunnlag.
Slik de presenterer kravet om høy
formell utdannelse
som kriterium for søknad, fremtoner det seg som om at et godkjent
vitnemål fra en av utdanningsinstitusjonene fungerer som en form
for garantist for kvalitet.
Mens i realiteten er det jo et papir som ikke sier
noe om kvaliteten på de innleverte arbeidene. Nå skjønner også jeg
at de med papirene i orden også kan bli refusert med bakgrunn i at
kvaliteten er for dårlig. Men jeg
føler likevel at den praksis som føres resulterer i at mange
svært dyktige fotografer i de Nordiske landene stenges ute.
Dette er jo først og fremst trist
for det nordiske fotografiet i sin helhet. I andre omgang begrenser
jo Hasselbladsenteret sine egne muligheter til
å få vist frem masse flott fotografi gjennom en slik praksis.
Og
det bør både være lov, - og ikke minst betimelig, å stille
spørsmålet om når realkompetansen blir omfattende nok til å forsvare at man har
en faglig plattform selv om kompetansen er tilegnet gjennom mer generelt
fotografisk arbeid, workshoper, egenstudier og lignende?
Godt fotografi handler vel ofte om fotografer som tørr, vil og kan!
Gode ideer som tuftes på gjennomarbeidede prosjekter, reaserch og
historier forankret i fotografens nære eller fjerne bevissthet.
Hasselbladsenteret søker vel fotografi med innhold, - fotografi med nerve og substans,
- fremfor det helt teknisk perfekte.
Og slik substans er
jo uavhengig av
hvor fotografen har hentet sin formelle kunnskap fra. Bildene taler for seg
selv! Er de bra nok så er fotografen bra nok! Så
enkelt bør det være.
Selvsagt skal kuratorene fortsatt få beholde
makten til å avgjøre hva som er bra eller dårlig fotografi, og hva
institusjonene skal ta inn eller ikke. Det er ikke makten i seg selv
jeg er ute etter å kritisere. Det er misbruket av den makten
kuratorene er blitt til del jeg
tar et oppgjør med.
Og det er her jeg føler
Hasselbladsenteret gjennom sin praksis utelukker mange av de aller
beste ved å sette slike rammer for hvem som kan søke deltagelse i deres
utstillinger eller ikke.
Som en leverandør av utrykk som skal
engasjere, -røre ved og involvere, er de menneskelige faktorene av
avgjørende betydning.
Ikke missforstå meg, en utdannelse
er selvsagt vel og bra, og garantert en flott ballast som
mange ufaglærte fotografer eller kunstnere misunner de som har den,
men innen fotografiet er det ikke formell utdannelse på
høyskolenivå et absolutt kriterium for å kunne
produsere faglig godt fotografi.
Norden er en alt for liten
lekegrind av både folk og fotografer til å sette slike kriterier til
søknadene. Vi er så få fotografer i de nordiske landene at vi
trenger vær ende en. Og Hasselbladsenteret som Nordens kanskje desidert viktigste
arena for fotografi bør være inkluderende i den Nordiske
sammenhengen i lys av dette. Dagens ekskluderende praksis vil verken fotografene
eller institusjonene være tjent med på lengre
sikt.
For å illustrere hva jeg mener så
kan jeg ta utgangspunkt i denne sommerens utstilling i regi av Hasselbladsenteret.
Der kurator Liv Stoltz har satt sammen utstilling "Ny Nordisk Fotografi".
Utstillingen har
tilnærmet kun svenske fotografer på sin liste over medvirkende.
Det presenteres 10 Svenske og 1 Finsk fotograf på denne
utstillingen.
Det må derfor i den anledning være lov og spørre seg
om det er bare svenske høyskoleutdannede fotografer som
representerer fotografiet i Norden om dagen? Er virkelig det
nordiske fotografiet så smalt?
Eller er rett og slett tittelen
på denne utstillingen mer preget av Hasselbladsenterets egne ønsker om å representere nordisk bredde, -
mer enn
erkjennelsen av at det som virkelig vises er et tverrsnitt av ny nordisk
fotografi?
Hasselbladcenteret er definitivt i posisjon
til å kunne kalle seg en nordisk institusjon om det er det
de ønsker. Men det vil da kreve at de er nordiske i sin tankegang.
De kan ikke bare bruke det i ordets forstand, de må i så fall
også handle deretter. Å være Nordisk, Europeisk eller
internasjonal vil måtte medføre konsekvenser for hvordan
institusjonen tenker og legger opp sitt virke. Uten denne
vektleggingen vil det å strekke seg ut over ens egne geografiske
grenser bare bli platt og intetsigende og det vil virke mot sin
hensikt for de institusjonene det gjelder.
Hasselbladsenteret viser jo med all
tydelighet at de vil være internasjonale, - eller i det minste
Nordiske. Dette viser de gjennom sin deltagelse på viktige møtearenaer utenfor Norden,
- gjennom sin
internasjonale pris "Hasselbladprisen", - og ikke minst gjennom å
bruke nordiske titler på egne prosjekter/utstillinger.
Men når man
da ender opp med en utstilling under tittelen "Ny nordisk
fotografi" med tilnærmet bare svenske fotografer.... Da faller
dessverre tingene litt igjennom av seg selv. Beklager!
Apell: Vær åpne for alle seriøse
nordiske fotografer. La de få søke på bakgrunn av hva de leverer og hva de
står for, ikke hva
de kan vise til av formelle papirer. Så får de heller tåle å bli
refusert på innhold.
|
