|
:: Min Egen
Blogg |
:: Preus Museum - hva vil vi det skal det være? :: Her er min mening om den saken..... |
|
::
Preus
Museum Relevante linker til denne saken: Tønsberg Blad / Bjørn Junge: Artikkel om museet som ble til galleri. Brev fra Leif Preus til tidligere kulturminisiter Åse Kleveland vedr. Preus Museum. Vrengt museum, en kommentar av Knut Førsund på foto.no
|
Preus Museum ble i sin tid overlevert/solgt til staten av Leif Preus. Det har i ettertid blitt en lang kamp for Leif Preus som føler seg ført bak lyset av staten ved kulturdepartementet. Stridens kjerne retter seg mot den urett Leif Preus mener er begått ved at de tekniske samlingene ved museet er tatt ned og lagt på lager, samt at arkitektprofessor Sverre Fehn's veggdesign er fjernet. Noe som Preus hevder er i strid med de retningslinjene som lå til grunn for overtakelsen av museet. Tiden har gått og jeg har ingen problemer med å se Leif Preus sin frustrasjon rundt dette. Han har tross alt lagt ned meget mye arbeid, så mye at han selv kaller det sitt livsverk, i dette museet. Og det er også utvilsomt at de økonomiske verdiene som lå i dette som en samlet samling heller ikke på noen måte ble gjenspeilet i kjøpesummen. Derfor er det selvsagt ikke vanskelig og møte Preus med forståelse i hans påpekninger. Han har nok både sin fulle rett til å kritisere og i juridisk forstand rett i sine påstander. Når det er sagt så syntes jeg uansett at det på fritt grunnlag må kunne diskuteres hva folket selv egentlig ønsker av et norsk nasjonalt fotomuseum. Og det er mer med den tilnærmingen jeg vil filosofere over hva jeg føler et nasjonalt museum for fotografi skal være. Kritikken som reiser seg mot dagens Preus Museum er at det ikke lenger er et museum. Det er et galleri. Dette er selvsagt et meget godt poeng. Om jeg likevel skulle få velge fra øverste hylle så er jeg fristet å sitere en ikke ukjent herremann med navn Ole Brum: Ja takk, begge deler! Men et museum må slik jeg ser det være et sted der man kan fordype seg i historien. Et museum er ikke det samme som et galleri. Så her vil jeg ubetinget støtte Leif Preus. Et nasjonalt museum for fotografi må være et museum i ordets rette forstand. Og når det er sagt så er det selvsagt slik at i et slikt museum hører selvsagt også fotografiet som biledmedie med. Men kanskje også selve mediet burde stå i en historisk kontekst så lenge det skal være en del av et museum. Ordet museum blir slik jeg ser det svært viktig i denne debatten. Og Norge trenger et nasjonalt museum for fotografi. Men om jeg etter å ha medelt dette kan få lov å fable fritt rundt temaet så kan jeg vel ikke fri meg fra tanken om et nasjonalt senter for fotografi. Det ville vært mye viere i sin form og ville også gi både ledelse og brukere et langt friere ståsted for både dokumentasjon og utvikling. Og i et slikt nasjonalt senter for fotografi ville det som i dag fremstår som det komplette Preus Museum være en fantastisk grunnmur. Et slikt nasjonalt senter burde inneholde et eget museum der hele den fototekniske historien blir vist og fortalt. Biblioteket fremstår jo allerede som unikt i Skandinavisk sammenheng og bør selvsagt bygges videre på i sin nåværende form. En egen avdeling for historisk fotografi i form av bildemateriale fra fotografiets spede begynnelse og frem til samtiden der den historiske konteksten bør være vektlagt. Og til slutt et galleri med internasjonal standard som vil være i stand til å ta i mot utstillinger også fra de store mesterne, nå og i fremtiden. Dette bør Norge ta seg råd til. Strekker vi det enda lengre så kunne med fordel de nasjonale utdanningsinstitusjonene for fotografi også forankres i et slikt ressurssenter. En smeltedigel for fotografi i et nasjonalt kunnskapssenter som ville blitt unikt i europeisk sammenheng. Vi er for dårlige på å tenke stort. Virkelig stort! Men nå får vi jo
opera da. Og uten forkleinelse for det. Selvsagt er også det en
viktig byggestein i norsk kulturliv. Og vi skal ikke i en debatt som
dette glemme hva slike markante kulturinstitusjoner betyr og hva de
vil bety i fremtiden. Og nettopp derfor skal Norge bruke penger på å etablere ikke bare et museum for fotografi, men et nasjonalt senter for fotografi som blir lagt merke til internasjonalt. Grunnlaget for dette har Leif Preus allerede lagt. Det grunnlaget har staten overtatt. Og det har de et ansvar for å føre videre på en slik måte at vi alle kan få ta del i det. Ikke bare dagsaktuelle fotoutstillinger, men hele fotohistorien. Slik et museum i ordets rette forstand skal virke. Hva vet du om Sydney? Jo de har et fantastisk operahus. Helt ute på bryggekanten. Et nasjonalt landemerke som har satt Sydney og Australia på kartet. Internasjonalt. Tenk hva det bygget akkumulerer i ringvirkninger for byen sin. Slik må vi tenke! Da får vi kulturbærere som vil overleve generasjoner, bygge broer og være et bærende element i å holde interessen om kulturlivet levende. I generasjoner. Så mitt bidrag i debatten er: Start det politiske arbeidet nå og bygg stein for stein til vi har fått vårt nasjonale senter for fotografi, der alle får sitt. Der Leif Preus og Morten Løberg kan sitte å drikke kaffe sammen med Jonas Ekeberg. Der de kan være stolte av hva de klarte å skape. Sammen! For fotografiet i Norge. Og internasjonalt! Som en liten digresjon til dette: Jeg reiser 10 oktober ens ærende til London. 4 dager. Jeg legger igjen mange tusen kroner. Hvorfor? For å få oppleve de store fotoutstillingene, de som aldri kommer til Norge. Jeg legger gjerne pengene mine igjen her i landet isteden. Men da må jeg først få muligheten!
|
