|
Har bilder en
økonomisk verdi?
Muligens et innlysende
spørsmål, med et like innlysende svar. Men på tross av hvor innlysende
dette er så er det dessverre ikke alltid forståelsen er like
imponerende.
Hvorfor
må man egentlig betale for bruk av bilder?
Jo det er rett og slett fordi noen har brukt tid og penger på å ta de
bildene du ønsker å benytte deg av. Man skal ikke glemme at fotografer
stort sett ikke har lønn for den tiden man bruker når bildene blir tatt.
Lønnen er basert på at noen vil betale for å bruke bildene i ettertid.
Så får man ikke betalt når bildene brukes, så har man rett og
slett ikke noe å leve for!
Eier
jeg et bilde når jeg har betalt for bruken av det?
I utgangspunktet er svaret nei. I de aller fleste tilfellene er det satt
opp en avtale mellom fotografen og brukeren der det er spesifisert at du betaler for 1 gangs bruk.
Du kan selvsagt også lage en avtale for et x-antall publiseringer, men da
selvsagt til en annen pris. Noen type oppdrag er selvsagt av en slik art at fotografen
gir fra seg rettighetene for bruk av bildene. For eksempel er produktbilder og
reklamebilder ofte basert på slike kontrakter, men da er også selvsagt prisen deretter.
Kan
bruksretten til ett og samme bilde ha ulikt prisnivå? Og hva påvirker i
så fall prisen brukeren må betale?
Ja, prisen kan variere. Dette avhenger av mange faktorer. Slike kriterier
kan være:
opplaget på publikasjonen de skal brukes i, formatet som bilde skal
brukes i, bruksområde og om du skal ha rettigheter for bruk i ett eller
flere land, eller kansje World Wide. Dette er alle faktorer som vil spille inn
på prissettingen.
Det er altså forskjell på om man skal lage en plakat for Rolling Stone som skal trykkes i
1 mill. eks. og distribueres world wide, kontra om en liten lokalavis på
Løten skal trykke det samme bilde i 5x7 cm størrelse i forbindlese med en
artikkel.
Hvorfor skal
jeg betale for noe jeg kunne gjort selv?
Det trenger du selvsagt ikke! Kan du ta dine egne bilder så er det selvsagt en fin
løsning. Og det er jo nettop det man bør gjøre om man ikke vil
betale for bruken av andres bilder. Her står alle selvsagt helt fritt til
å velge selv.
Men velger du å ta bildene du trenger selv, så bør du også være såpas til
fotograf at du unngår å kopiere en klar ide som du syntes var bra, men som
du kanskje ikke ville betale for.
Med en slik
forutsetning lagt til grunn så er det selvsagt helt og fult den enkeltes
valg om man vil gjøre opptakene selv eller kjøpe bildene av andre.
Å husk at det er en stor forskjell på det å bli inspirert
av noe, kontra det å kopiere en klar kreativ ide.
Betale for bilder skal du
først når du velger å bruke andres bilder. Men finner du andre
fotografers arbeid så attraktivt at du vil bruke materialet, så bør du
forstå at jobben bak bildene skal godtgjøres.
Kan
jeg bruke et bilde vederlagsfritt fordi jeg får det av noen som besitter
det og som sier jeg kan bruke det?
Her er svaret selvfølgelig NEI. Et bilde er alltid tatt av noen, det tar
seg ikke selv. Det er
derfor den som publiserer bildet som har ansvaret for å både kjenne
opphavet og innhente tillatelse for bruken. Mitt klare råd er at vet du
ikke hvem som har opphavsretten til et bilde, så la være å bruke det. Er
opphavsmannen kjent så ta kontakt og be om bruksrettigheter i tråd med
dine behov. Betaling? selvsagt skal du da betale for bruken!
Om
jeg har bilder som jeg har fått til eget bruk av en fotograf, kan jeg
da gi det videre til andre som trenger det?
Nei ikke gjør det.
I hvert fall ikke sånn uten videre og uten at du er svært bevist på
hvilke begrensninger som gjelder det aktuelle bildet. Det hender at
fotografer er snille å gir bort bilder til for eksempel
kulturformål. Men det betyr ikke at de ikke ønsker å få betalt for
det samme bilde om en avis eller et magasin skulle bruke det. Så en
god kjøreregel er at har du fått et bilde gratis så oppgi heller
hvem du har fått det av, og anmod tredjepart til å ta kontakt med
fotografen. På den måten kan fotografen selv vurdere om han
ønsker å være like raus også med neste bruker eller om bruken bør
honnoreres. jeg vil illustrere
dette:
Om en musikervenn spiller
gratis i min bursdagsfest så blir det feil om jeg i ettertid lover
andre med samme behov at min musikervennen kan komme å
spille gratis hos de også. Det betyr at om noen av dere har fått
bruke mine bilder gratis så er det fordi dere er mine venner og da
skal dere selvsagt ikke dele ut mitt arbeid til tredjeperson sånn uten
videre.
(Dette gjelder ikke artister som besitter
frigitte promobilder
tatt av meg. For slike bilder er det gjort særskilte avtaler om
reguleringen av bruken. Standard retningslinjer for fri bruk av slike
bilder finner du her).
Er
mediene uprofesjonelle?
Ja til tider er de det. Det er veldig variabelt hva man som fotograf
opplever fra aviser og tidskrifter. Min erfaring er at magasinene er mye
mer seriøse en avishusene generelt. En ting er at de prøver seg, men at
de når de blir tatt på fersken velger å begynne å krangle, eller
forsvare seg, er for meg noe underlig. De lager en avis eller et magasin
med rene kommersielle hensikter, men de har ikke forståelse for at
fotografene vil ha betalt for de bildene de selv skal selge å tjene
penger på! Er ikke det en noe snodig holdning?
Jo,
men avisene får jo ofte bilder til vederlagsfri bruk av f.eks. artister.
Så det er jo vanlig det, er det ikke?
Jo, det er riktig at det er skapt en viss forventning for at det ved
presseomtale av for eksempel en konsert skal stilles såkalte promo-bilder
(Public Domain) til fri disposisjon for mediet.
Det som er viktig i en slik sammenheng er å være klar på når
det er naturlig at avisen kan kreve slike frie bilder.
Normalt sett så bør slik fri bruk av bildemateriale kun gjelde i tilknytning
til ren omtale av et konkret arrangement, og i saker der det redaksjonelle bærer preg av å være
skrevet som informativ informasjon, tilnærmet en redaksjonell
annonseform. En form som har sin misjon i små samfunn der mediet føler
et ansvar som støttespiller for ulike kulturarrangementer i avisens
nedslagsfelt.
Beveger vi oss derimot over i en utpreget intervjuform, og at det er
redaksjonell fokus på andre ting enn det konkrete arrangement, så
stiller straks fri bruk av bilder seg i et annet lys.
Det samme vil også gjelde dersom det er brukt en
reportasjeform der arrangementet, og/eller artistens opptreden, beskrives i ettertid. Dette må anses som nyhetsstoff av
en lokal hendelse, og vil være på
linje med alt annet nyhetsstoff som skjer og dekkes av mediet. Da er det selvsagt på sin plass å
betale for bildebruk.
Men mange medier prøver seg og vil ha
bilder vederlagsfritt også i slike sammenhenger. Dette på tross av at det
da er til en publikasjon som
skal selges i egen vinnings hensikt.
Dette er og blir en snyltetaktikk som
jeg fra mitt ståsted som fotograf verken liker eller føler er
riktig!
Hva er
viktig i åndsverksloven sett i relasjon til uautorisert bruk av bilder?
Åndsverksloven
kapittel 1: §1, §2 og §3
Åndsverksloven
kapittel 5: §43a
Åndsverksloven
kapittel 7: §54, §54a, §55 og §56
(les hele åndsverksloven her)
Hva
regnes som kapitalen i et fotografisk arbeid?
Det er det bildematerialet som er produsert ferdig. Når jeg bruker en dag
på å ta bilder, og en dag på å klargjøre de samme bildene så får jeg ikke nødvendigvis inn noen penger
der og da i det
hele tatt. Går man til en jobb med fast lønn så kommer pengene inn på
konto hver måned. For meg er det ikke slik, for meg kommer først pengene
inn når noen velger å bruke bildene mine. Om det da forventes at jeg skal
levere gratis så får jeg rett og slett ikke betalt regningene mine. Så
enkelt er det! Vil du jobbe gratis for din arbeidsgiver?
Neppe!
Er det
forskjell på å bruke bilder i trykte medier kontra for eksempel på Internet?
Nei det er det ikke. Brukes et bilde i en trykket publikasjon, samtidig
med at det legges ut i nettutgaven av samme publikasjon så regnes dette
som uavhengig bruk og skal altså betales med honorar for 2 gangers bruk.
Dette gjelder uansett, med mindre noe annet er avtalt spesielt.
Har
fotografen/opphavsmannen rett til å bli kreditert når bilder
publiseres?
§3 i Åndsverksloven sier: "Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for allmennheten."
Dette er faktisk en av de rettigheter som man ikke kan selge eller si i
fra seg gjennom avtaler. Den er absolutt og kan ikke fravikes om man selv
ønsket det!
Hvordan
forsvarer jeg som fotograf mine krav om vederlag?
For det første så må jeg si at så lenge ingen varer og tjenester er
gratis noen sted, så burde det være unødvendig å måtte argumentere
for dette.
Men om det trenger en nærmere redegjørelse så har jeg altså et behov på lik linje med alle andre for å kunne
betale for vanlige kostnader forbundet med det å leve. Slik som hus, mat og
klær for eksempel. Og da må jeg nesten tjene de pengene jeg
trenger til dette et sted. Og jeg bruker altså den tiden dere andre
jobber med deres arbeid, på å ta bilder som jeg håper noen vil
betale for bruken av i ettertid. Derfor trenger jeg betaling når noen
bruker mine bilder.
Forøvrig bruker jeg fotoutstyr til
omlag 150.000, jeg trenger bil for å reise til location,
jeg leier av og til studioplass. Jeg bruker penger på blader og bøker, jeg reiser på kurs
for å bli enda bedre skolert, jeg kjøper blekkpatroner til printeren og jeg har en pc som må oppgraderes med jamne
mellomrom. Mobiltelefon er også et verktøy som det forventes at jeg har. Så kommer kontorhold,
nettsider, regnskapsføring, feriepenger, ja listen er faktisk ganske lang...
Og om du etter å ha lest
det som er skrevet her, fortsatt ikke helt skjønner hvorfor jeg må ha betalt
for bruken av bildene mine, ja da må du nok heller ta
bildene dine selv!
|