bokhylle_1000px

Å være en samler er noe annet enn å ha noen fotobøker til inspirasjon i hylla. Det er selvsagt ingen motsetning i det å kjøpe bøker til inspirasjon og det å samle, her kan man virkelig “slå to fluer i en smekk”, men å samle i ordets rette forstand er nok å tilegne seg kunnskaper om fotobøker som strekker seg utover bare det å se på bildene. En klok person har engang sagt at “dersom du vurderer om noe er nødvendig, da er du ingen samler. -En samling er alltid mer enn nødvendig!”

Å samle fotobøker er en egen sjanger samling og man gjør som i alle andre samlinger, man må ofte avgrense sin samling gjennom ulike tematikker. For min del har jeg i grunnprinsippet at jeg ikke kjøper fotobøker uten at jeg faktisk liker bildene. Det betyr at jeg som en hovedregel skal ha glede av boken sett ut fra rent fotograf-faglige kriterier. Men jeg er fotograf i det daglige da, ikke alle fotobok-samlere er det. I tillegg så vekter jeg bøker med norske fotografer som et interessefelt utover de ordinære valgene. Det betyr i praksis at jeg er noe mer romslig i vurderingene på hva jeg kjøper når det gjelder bøker av norske fotografer og det er flere grunner til det. For det første så ønsker jeg at Norge skal komme etter resten av verden på fotobok-feltet. Det begynner å røre på seg nå, men jeg har samlet fotobøker siden 90-tallet og følte lenge jeg var tilnærmet alene om dette i Norge. Slik var det selvsagt ikke, men noe organisert miljø kan ikke sies å ha vært gjeldene før de siste årene. Slik sett er nok rene fotobøker som er utgitt i Norge ikke særlig tydelige i det internasjonale markedet. Vi har likevel noen få unntak som er vist internasjonal interesse. I siste utgave av Parr/Badger sin 3 binds bibel, The Photobook – a history volume I, II, og III, finner vi blant annet “Fast City” av Morten Andersen og “Det norske huset” av Jens Hauge/Frode Grytten. Bøker som er tatt med i disse bindene er raskt kommet i klassen for bøker med prisgalopp… Martin Parr og Garry Badger har i så måte tilsynelatende tatt definisjonsmakten på hva som er verdt å samle på og ikke. Det er selvsagt ikke ensbetydende med at det disse to kara sier er det som er det rette, hverken i markedet eller rent personlig for ens egen del. Men i praksis har de altså tilegnet seg betydelig definisjonsmakt gjennom disse bøkene.

Det arrangeres egne festivaler for fotobøker over hele verden. I Europa finnes det en rekke spesial-eventer og Norge har også omsider fått sin egen fotobok-festival. Den blir arrangert i Oslo på høsten og hadde i år (2016) større internasjonal deltagelse enn noen sinne før. Så Norge begynner å røre på seg innenfor feltet.

Hva er det som kjennetegner en samling av fotobøker? Hva er det som trigger samler-genet, utover det rent fotografiske? For det første så er det prisutviklingen på bøkene. Dette kan jo sies å være en fellesnevner for alle samlinger. Hvor mye er boken verdt? Og hva ga jeg for den?
Noen fotobøker har hatt en formidabel prisvekst. Jeg har bøker jeg har betalt 3-400 kroner for, som etter bare noen få år omsettes for 20.000 ++. Dette er selvsagt ikke vanlig, men noen enkelte førsteutgaver får slik eventyrlig prisutvikling. Galskap? Ja, selvsagt er det galskap!
Dette er en øvelse for folk med alt for mye penger og en syk trang til å eie de sjeldene eksemplarene. For min egen del har jeg ikke penger til å kjøpe bøker til slike priser, ikke hadde jeg gjort det om jeg hadde penger heller, men med kunnskap innenfor feltet er det mulig å ha litt magefølelse for hva som kommer til å stige i pris, og således kjøpe mens eksemplarene fortsatt selges til “retail price”. Her ligger det en kime til trigging av samleren.

Med kunnskap vil man fra tid til annen, selv om det blir sjeldnere og sjeldnere, kunne finne eldre brukte bøker i antikvariater og loppemarkeder til en hyggelig pris. Bøker som virkelig kan bli en perle i din samling. Jeg fant for eksempel i en sjokkselger på fortauet utenfor en bokhandel i Fredrikshavn, da under en “heisatur” med danskebåten, en bok som heter “Sabine” med den danske fotografen Jacob Aue Sobol. Alt i kurven kostet 100,- (Danske kr. vel og merke). Jeg kjøpte denne fordi jeg likte boken og bildene. Hverken mer eller mindre den gangen. Senere er Sobol tatt inn i Magnum-stallen og blitt en verdenskjent fotograf og boken Sabine (i dansk versjon) er trykket i kun 700 eksemplarer. Vil du ha denne boken nå i skrivende stund så må du bla opp med ca 5200,- NOK for denne. Jeg fant bare en til salgs akkurat nå og den kostet 623 USD + frakt. Denne boken finnes også i to enda sjeldnere utgaver. En engelsk versjon og en versjon med Grønnlandsk tekst, begge disse versjonene er kun produsert i 200 eksemplarer og er følgelig enda dyrere enn den danske. I dette tilfelle skjønte jeg nok ikke helt hva jeg kjøpte, utover at jeg likte bildene. Men som samler koser jeg meg likevel med følelsen av å ha gjort en god handel på en ellers flott bok som har gitt meg faglig inspirasjon mer enn en gang. Slik kan jeg føle glede med samlingen min.

Som samler er jeg selvsagt over snittet interessert i fotobøker, så jeg katalogiserer og følger med på prisutviklingen. I tillegg reiser jeg på dedikerte arrangementer både i inn og utland og jeg følger med på utvalgte blogger og selvsagt via mine favoritt-forlag som publiserer fotobøker og fanziner.

Fanziner? -hva er det?

Det er en egen nisje innenfor fotobok -markedet som består av enkle utgivelser, ofte laget på “kjøkkenet” og selv-publisert i små opplag. Her finner man ofte usignerte fotografer som brenner for å få ut det de driver med til folket. De trykker opp et begrenset opplag av heftede publikasjoner, ofte laget som en “booklet”. Se for deg en CD-booklet men i f.eks A5 format… da har du en Zine eller Fanzine. Disse er ofte rimelige og du kan finne virkelig gode utgaver med fotografi fult på høyde med de større navnene. Også disse kan ha en positiv prisutvikling, men jeg har til gode å se fantasi-priser på fanziner. Det er et langt mer edruelig marked, dog et marked det er nesten umulig og orientere seg i med det som kan anses som god oversikt. Det er så mye og i så små opplag at her må man bruke hjerte i langt større grad enn samlergenet. I mange sammenhenger kan jo det være befriende i seg selv.

For egen del har jeg i dag noen hundre fotobøker og har som oftest en bok eller to på vei i posten fra ett eller annet sted i verden. Det er min inspirasjon og lidenskap utover det å være fotograf med eget uttrykk.

I love it!

 

 

En intro til å samle på fotobøker?

Post navigation