Odda smeltery was closed down in november 2002. I feel like a housebreaker when I walk around in this old closed factory to make my pictures of "what have bin". Here was so many trace from workers, and the traces told a history about people when they go home the last day and think they will be back soon.... But they come never back to this factory. This day in November 2002 was the finnish end of 100 years smeltery history.

My pictures is a story about the traces after the last workers...

Morten Gjerde og et knippe andre fotografer er invitert til å delta på den 3'd internasjonale fotofestivalen i den svenske "havnebyen" Åmål. Festivalen avholdes i tidsrommet 17-25 April 2010. Gjerde vil, i tilegg til å skulle holde en workshop, delta med en serie bilder fra det nedlagte Smelteverket i Odda. Denne utstillingen har tidligere blitt vist i Det Norske Teater's lokaler i Oslo (med ca 25-30.000 besøkende - i 2006) og før det en premierevisning i portbygget ved det nedlagte smelteverket i Odda - i 2005. Og nå er det altså svenskenes tur til å få servert historien om det norske industrieventyret som ble skapt gjennom det forrige århundre basert på utviklingen av norsk elektrisk vannkraft.

-Mitt besøk på det nedlagte Odda Smelteverk var en stille ferd gjennom en forlatt arbeidsplass. På sett og vis så følte jeg det nesten som å være til stede i et fremmed hus uten lov. Jeg følte meg rett og slett som en inntrenger som rotet i andre sine saker. Men for å bringe det på det rene så var det hele klarert på forhånd. Men følelsen sier noe om hva som er forsøkt formidlet gjennom disse bildene.

Når jeg begynte å arbeide med dette prosjektet så var ideen å ta bilder fra begge smelteverkene i Odda. Det ble også gjort i forbindelse med opptakene i Odda. Men da jeg startet etterbehandlingen av bildene var det som om jeg hadde fått et barn med en alvorlig defekt. Det var ikke et problem i seg selv, men jeg måtte rive ned alle forestillingene om hva dette skulle bli, for så å lage noen nye ut i fra det resultat som lå på bordet. Problemet lå rett og slett i at bildene fra det nedlagte verket taler en så sterk historie at de må rett og slett få stå alene. Derfor ble det ikke som planlagt, men derimot en ren og klar historie om det som ble forlatt i Odda i 2002, en historie som så absolutt kan stå på egne ben.

Tone Mannsåker fra Radio Folgefonn uttrykte det slik i sin anmeldelse av utstillingen:

I Odda står ein gammal fabrikk. Folketom og stille etter nesten 100 års kontinuerlig drift. Det er stille. Heilt stille. Tomme ruter stirrer ut i dagane, og i nettene som kjem etterpå, som om dei sletne bygninane stiller spørsmålet: ”Kjem dei virkelig aldri tilbake?”  

Morten Gjerde har vandra rundt på det ein gang så stolte Odda Smelteverk og fanga utvendige og innvendige detaljar. Bildene avslører at hverken hus eller folk, var forberedt på den bråstoppen fabrikken og produksjonen fekk. Vi ser hjelmen til Monica, sirlig plassert ved siden av verneskoene. Vi ser eit kjøleskap fullt av mat, åpne skuffer - ingen vits i å skubba igjen det som er i bruk heile tida, ein tom kontorstol – klar til å ta imot den kroppen som nyss skubba seg bort fra pulten for å sjekka noe, folketomme rom og hallar, som held fast på eit eller anna udefinerbart som ligg igjen etter dei som hadde sitt daglige arbeid der.  

Det er beint fram så ein kjenner lukta av nesten nykokt kaffi, hører klangen av vernesko mot betongen, eit fjernt godmorgen i lufta - og så nok eit spørsmål: ”Skal vi virkelig aldri tilbake hit?”

Fragmenter skaper ei kjensle av vemod, kanskje særlig for oddingar og spesielt for dei som hadde arbeidsdagen sin på Odda Smelteverk. Morten Gjerde har fanga noe vi veit om, men som er vanskeleg å setta ord på. Godt då at fotografiet har sitt eige språk  Takk til Morten Gjerde som kjenslevart, med ei oppmerksom kameralinse, har valgt fragmenter som tydeliggjør det som vanskelig lar seg seia.

Utstillingen er støttet av fagfotografenes fond (Norge) med 10'000 Nkr.

Les mer om Odda Smelteverk i en artikkel av Knut Olav Åmås i Aftenposten her