|
|
|
To see the picture click here! This exhibition is sponsed by "Fagfotografenes fond" Odda smeltery was closed down in november 2002. I feel like a housebreaker when I walk around in this old closed factory to make my pictures of "what have bin". Here was so many trace from workers, and the traces told a history about people when they go home the last day and think they will be back soon.... But they come never back to this factory. This day in November 2002 was the finnish end of 100 years smeltery history. My pictures is a story about the traces after the last workers... The exhibition will be displayed online at the gallery section in the each exhibit period. Below: Norwegian text only <<FRAGMENTER>> Denne utstillingen har mottatt støtte fra Fagfotografenes fond "Portbygget"
- Odda Smelteverk 09.09 - 31.12 2005 Mitt
besøk på det nedlagte Odda Smelteverk var en stille ferd gjennom en
forlatt arbeidsplass. På sett og vis så følte jeg det nesten som å være
til stede i et fremmed hus uten lov. Jeg følte meg rett og slett som en
inntrenger som rotet i andre sine saker. Men for å bringe det på det rene
så var det hele klarert på forhånd. Men følelsen sier noe om hva som er
forsøkt formidlet gjennom disse bildene. Når
jeg begynte å arbeide med dette prosjektet så var ideen å ta bilder fra
begge smelteverkene i Odda. Det ble også gjort i forbindelse med opptakene
i Odda. Men da jeg startet etterbehandlingen av bildene var det som om jeg
hadde fått et barn med en alvorlig defekt. Det var ikke et problem i seg
selv, men jeg måtte rive ned alle forestillingene om hva dette skulle bli,
for så å lage noen nye ut i fra det resultat som lå på bordet. Problemet
lå rett og slett i at bildene fra det nedlagte verket taler en så sterk
historie at de må rett og slett få stå alene. Derfor ble det ikke som
planlagt, men derimot en ren og klar historie om det som ble forlatt i Odda
i 2002, en historie som så absolutt kan stå på egne ben.
Tone Mannsåker, Radio Folgefonn. Odda: Kommentar
til Morten Gjerdes utstilling FRAGMENTER. I Odda står ein gammal
fabrikk. Folketom og stille etter nesten 100 års kontinuerlig drift. Det er
stille. Heilt stille. Tomme ruter stirrer ut i dagane, og i nettene som kjem
etterpå, som om dei sletne bygninane stiller spørsmålet: ”Kjem dei
virkelig aldri tilbake?” Morten Gjerde har vandra
rundt på det ein gang så stolte Odda Smelteverk og fanga utvendige og
innvendige detaljar. Bildene avslører at hverken hus eller folk, var
forberedt på den bråstoppen fabrikken og produksjonen fekk. Vi ser hjelmen
til Monica, sirlig plassert ved siden av verneskoene. Vi ser eit kjøleskap
fullt av mat, åpne skuffer - ingen vits i å skubba igjen det som er i bruk
heile tida, ein tom kontorstol – klar til å ta imot den kroppen som nyss
skubba seg bort fra pulten for å sjekka noe, folketomme rom og hallar, som
held fast på eit eller anna udefinerbart som ligg igjen etter dei som hadde
sitt daglige arbeid der. Det er beint fram så ein kjenner lukta av nesten nykokt kaffi, hører klangen av vernesko mot betongen, eit fjernt godmorgen i lufta - og så nok eit spørsmål: ”Skal vi virkelig aldri tilbake hit?” Fragmenter skaper ei kjensle av vemod, kanskje særlig for oddingar og spesielt for dei som hadde arbeidsdagen sin på Odda Smelteverk. Morten Gjerde har fanga noe vi veit om, men som er vanskeleg å setta ord på. Godt då at fotografiet har sitt eige språk Takk til Morten Gjerde som kjenslevart, med ei oppmerksom kameralinse, har valgt fragmenter som tydeliggjør det som vanskelig lar seg seia.
|
|
|