Lørdag 12 februar gjestet den svenske kunstfotografen Katinka Goldberg, Kongsberg Kunstforening. Undertegnede har fulgt med på Goldberg og hennes arbeider siden 2011 og fant derfor besøket svært interessant. Goldbergs utstilling, Bristningar, vises i kunstforeningens lokaler frem til 27.02.22

Tekst: Morten Gjerde / Foto: Jørn Stensvold og Morten Gjerde

Katinka Goldberg / Foto: Morten Gjerde

Goldberg ble født i Stockholm (f:1981) og følgelig hadde hun, -sett med mine øyne, kanskje Nordens beste fotoskole rett utenfor stuedøren. I dag heter den «Fotoskolan STHLM». Men for alle som er litt bevandret i det Nordiske fotografiet representerte denne skolen en helt egen tradisjon for foto-utdanningen i Skandinavia på 70-tallet. Da under ledelse av Christer Strömholm. Han baserte sin pedagogikk på ideen om at fotografiets motiv og innhold var viktigere enn teknikk og utstyr og han så det som viktig at studentene var skolerte så vel i dagsaktuelle politiske saker, som at de måtte være oppdaterte på samfunnet generelt, på sport og på kultur. Skolen har opp gjennom tiden utdannet en rekke kjente fotografer som blant annet Anders Petersen og Jan Henrik Engström (J.H Engström). Begge disse fotografene ble nevnt av Goldberg under foredraget. Da i sammenheng med navn hun trakk frem som inspirasjonskilder til hennes eget arbeid.

Om jeg skal trekke paralleller mellom Goldbergs arbeider og de to nevnte fotografene så ser jeg nok flere stilmessige referanser i hennes første prosjekt «Surfacing», enn hva jeg finner i hennes nåværende utstilling «Bristningar». I «Bristningar» har «collage» som virkemiddel fått en langt mer sentral plass i Goldbergs kunstneriske utrykk, uten at hun fjerner seg fra fotografiet som medium av den grunn. Jeg vil likevel si at hun utfordrer det tradisjonelle fotografiske gjennom å bruke mediet på nye og utradisjonelle måter, men det innbyr til ettertanke og det skaper ny undring rundt fotografiet som kunstform.

Etter Fotoskolan STHLM gikk hun videre til Nordens Fotoskola, en ren journalistisk utdanning for film og foto. Etter dette må det kunne sies at Goldberg har fått en solid utdanning som «Bild Journalist». Det fotografiske er nå forankret grundig. Men hun stopper ikke der, hun reiser videre til Frankrike og institusjonen «Atelier Reflexe». Dette er en skole som er innrettet rundt det fotografiske og kunstneriske spørsmålet. Skolen ble grunnlagt av kunstnerne Véronique Bourgoin og Juli Susin og har over tid samlet et nettverk av fotografer, internasjonale kunstnere og kunstfagfolk, både blant studentene og foredragsholderne. Goldberg kommenterte skolen som et år med lett kaos. Hun var derfor usikker på hva hun tok med seg videre. Fransken hennes hadde kanskje vært litt sviktende til tider og det franske temperamentet gjorde det ofte vanskelig å vite om folk var sinte eller om de bare diskuterte.

Hilde Maisey, som ledet kunstner-samtalen med Goldberg under besøket, kjente åpenbart til franskmenns lynne og spurte da om hvordan Goldberg kunne se forskjell på en vanlig fransk diskusjon og når det ble ampert? -jo, svarte Goldberg, når det blir alvor så gråter de.

Om ikke dette var skolering nok, så valgte Goldberg ytterligere påfyll av kunnskap. Nå falt valget på studier ved Edinburgh College of Art på University of Edinburgh. Her fullførte hun en Bachelor i fotografi i tidsrommet fra 2005-2008.

Det er altså en fotograf og kunstner med usedvanlig solid faglig forankring som stiller ut i Kongsberg Kunstforening om dagen. Lokalet er jo ikke så stort, men det rommer likevel en rekke verk og jeg vil vel si at utstillingen er variert i utrykket. Det er flere kunst-installasjoner i tillegg til bilder/fotografier som er montert både på vegg og liggende flatt på montere rundt på gulvet. Goldberg selv er opptatt av at objektene hun stiller ut kan ha tredimensjonale kvaliteter, som fotografiet av kvinnen der det er montert fysisk hår på modellen og håret er lagt i press gjennom rammen og ut på siden… Hun er også opptatt av at man som betrakter skal utfordres litt til å se kunst fra andre ståsteder enn kun rett frem på vegg. Derfor er flere verk montert liggende på gulv-montere av tre eller betong.

Under samtalen viet Goldberg mye av sin tid og bildevisning på prosjektet «Shtumer Alef», en tittel basert på det jødiske utrykket for stillhet. Her tar hun utgangspunkt i historien til sin jødiske mormor, Assne Kahn som flyktet fra Trondheim til Sverige for å unnslippe nazistene under andre verdenskrig. I 2018 fant Goldberg mormorens dagbok på det Jødiske museet i Trondheim. Dagboken var skrevet under mormorens flukt mot friheten i Sverige. Goldberg valgte da å reise den samme ruten som Assne Kahn hadde gått og hun fotograferte selvsagt underveis.

Copyright: Katinka Goldberg

Landskapsbildene som vises i dette prosjektet er alle tatt langs fluktruten. Vekstene og steinene, altså motivene som fyller ansiktet i det gjentatte portrett-bilde av mormoren, finnes langs denne ruten. Her formidler Goldberg en sterk historie og den er atpåtil hennes private familie-historie. Det gir prosjektet en god forankring i dokumentar-sjangeren samtidig som hun bryter med den samme tradisjonen i den visuelle formgivningen. For der gir hun seg selv en stor grad av kunstnerisk frihet og igjen er det «collagen» som brukes som virkemiddel. Denne gangen i kombinasjon med et klassisk portrett slik vi kjenner det fra den folkelige studio-fotografen. Jeg er usikker på om bildene i seg selv klarer å formidle selve historien bak, bare ved å stå på egne ben. Men i kombinasjon med at historien gjøres kjent utenfor bildene, så er det virkelig sterkt og viser en solid dose symbolikk i måten dette er satt sammen på.

Goldbergs eget kunstneriske uttrykk i kombinasjonen med familiens arkiv-fotografier understreker jo tydelig at dette er et dypt personlig prosjekt hvor Goldberg utforsker røttene. Gjennom søken etter sin mormor’s historie finner hun samtidig tilhørighet til noe som fort kan oppleves som større enn seg selv. Viktige ingredienser i det å finne sin egen identitet, -her og nå.

Katinka Goldberg roser også «maleriet» som inspirasjonskilde og gir det stor betydning for hennes indre driv. Hun forteller om Bestefarens arbeider som har fulgt henne hele livet. Hun beskriver lukten av nymalte malerier fra barndommen. Hun sier hun fortsatt har en indre dialog med bestefaren som gikk bort i 2003. I dag er kanskje penselstrøkene hans mer fremtredende i hukommelsen enn selve ansiktet, men han har betydd mye forteller Goldberg. Andre malere hun nevner er Edvard Munch, som også var én av morens favoritter og derfor en kunstner hun tidlig stiftet bekjentskap med.

Hun nevner den finske maleren Helene Schjerfbeck. Mest kjent for sine ekspressive selvportretter. Schjerfbeck kombinerte sin påvirkning fra fransk impresjonisme med et drag av nordisk melankoli og hun hadde stor sans for det jordnære. En markant kvinneskikkelse det nok er lett for en kunstnersjel å bli glad i.

Den Amerikanske fotografen Robert Frank blir også tatt med på listen over kilder hun finner interessante. Han er definitivt å anse som en av de mest markante navnene i fotografi-historien. Hans bok «The Americans» er en ikonisk utgivelse blant verdens mange fotobok-utgivelser. Den ble første gang utgitt i 1958, men er like aktuell nå over 50 år senere. Robert Frank døde i 2019. han var en utpreget dokumentarist og formidlet dagligdagse øyeblikk fra vanlige folks liv. Små utdrag av hverdag som med tiden står igjen som viktige tids-vitner fra en svunnen tid.

Goldbergs fotokunst finnes ikke bare i form av utstilte verk. Hun har gitt ut en rekke fotobøker og erkjennelsen av at hun er utgitt på Gösta Flemming sitt forlag, Journal, er nok til å sette Goldberg inn blant de viktige navnene i den nordiske fotokunsten. Flemming gir ikke ut noe drit. -Aldri!
Han er kompromissløs og har aldri latt seg fange av kommersielle snarveier. Det gir Flemming og Journal kredibilitet, noe som selvsagt gir ringvirkninger også til de som gis ut på forlagt hans. Med rette, selvsagt!
I motsetning til utstillinger, som i perspektiv er å anse som flyktige, så er kunstboken noe som varer. Den farer ikke ut av tiden på samme måten som en utstilling med begrenset visningstid. Det setter fort fotoboken i en særstilling for både kunstneren selv og betrakteren.

Her signerer Katinka Goldberg sin egen bok, Surfacing. Foto: Jørn Stensvold

Finner du Katinka Goldberg interessant, så er det fortsatt mulig å besøke utstillingen, den henger i lokalene til Kongsberg Kunstforening frem til 27.02.2022. Det er fortsatt litt tid igjen…

Mer info: https://www.kongsbergkunst.no/utstilling/katinka-goldberg

Katinka Goldberg stiller ut på Kongsberg

Post navigation