Telemarksgalleriet har i anledning Notodden Blues Festival sitt 30 årsjubileum satt opp en omfattende utstilling som har fått navnet “Blues in Art”. Utstillingen viser foruten malerier/tegninger utført av musikalske storheter som Bob Dyland, Joni Mitchell og Miles Davis, en rekke verk av norske kunstnere som Magne Furuholmen, Arne Nøst og Nico Widerberg.m.fl.
Innslag av Fotografi
Når det gjelder fotografi i utstillingen “Blues in Art” så er det med innslag fra Jokke&Valentinerne-trommis May-Irene Aasen, juke-joint tolkninger av Clarksdale-fotografen Panny Mayfield og sist men ikke minst fotografier tatt av den nå avdøde Memphisbaserte fotografen Ernest C. Withers. Det er første gang Withers stilles ut i Norge i følge galleriet.
Ernest C. Withers
Jeg traff Withers første gang i 1997 og jeg er så vidt jeg vet den eneste nordmann som har truffet han og snakket med han. Den dagen var jeg på leit etter det gamle Sun Studio i Memphis. Av en eller annen grunn hadde jeg sporet en adresse, Studio 333 Beale Street, men når jeg kom dit var det få spor av gamle Sun Studio. Det var en relativt moderne teglstein-bygning, men jeg jeg gikk nå inn for å se litt nærmere på saken. Det kunne jo råke at det var noe på innsiden av dørene som jeg ikke så fra utsiden. Der inne i gangen møter jeg en stor eikedør. Jeg åpner forsiktig og der åpner det seg et rotete lokale fylt med grå arkivskap. Det ligger fotos og negativer over alt, til og med på gulvet. Og der inne i kroken bak frontdesken hvor hans kone og trofaste sekretær sitter, smiler en røslig kar til meg med ordene, – what can I do for you Mr.?
Uten helt å skjønne hvor jeg hadde havnet viser det seg at jeg er hos den legendariske fotografen Ernest C Witthers. C’n i navnet står for Columbus. Ernest Columbus Withers.
Withers er altså mannen som akkurat har spurt meg hva han kan gjøre for meg. Vi finner fort tonen og selv om målet var det legendariske Sun Studio, så blir det til at jeg blir værende i lokalene til Mr.Withers der tid og sted er lagt til side mens han forteller om sitt lange liv bak kameraet. Og når han hører jeg er fotograf så finner han frem masse gamle legendariske bilder fra B.B.Kings spede begynnelse, bilder fra Elvis sin storhetstid og ikke minst bilder fra den tiden han dokumenterte menneskerettighetskampen og arbeidet til Martin Luther King. Han elsker åpenbart å fortelle han også. Så møtet bærer preg av stor gjensidig respekt og glede.
Mr. Withers og kameraet hans var tilstede i den tidens Memphis med alt det innebar. Negativer og bilder av en rekke historiske øyeblikk ligger nå i grå arkivskap rett foran nesa på meg. Jeg har senere viet to sider i min egen fotobok “Mississippi” til nettopp Ernest C. Withers. Som en takk for hans imøtekommenhet de to gangene jeg møtte han.
Etter det første møte kjørte han meg opp til Sun Studio og ønsket meg velkommen tilbake neste gang jeg kom til Memphis. Noen år senere var jeg tilbake og tok da turen innom på nytt. Da husker jeg han fortalte om sønnens selvmord, han fortalte om de andre barna sine og om årene som fotograf i en by der mye av musikkhistorien ble skrevet. Dette står for meg igjen som uforglemmelige møter med en markant skikkelse i fotohistorien. -Og nå møtes våre veier igjen i min egen hjemby. Hvem skulle trodd det i 1997.
Det hører også med til denne historien at jeg og Ernest hadde fødselsdag på samme dag. Han var født 7 august 1922, jeg er født nøyaktig 42 år senere. Den 7 august 1964. Ernest døde 15 september 2007, -85 år gammel.
På bildet til over til høyre står Ernest utenfor inngangspartiet på hans studio i Memphis, TN og han viser stolt frem Notodden Blues Festival pinnen som han har på slipset sitt. Dette er den gule NBF-Kodak-pinnen fra 1994 som han fikk av meg etter vårt første møte.
Jeg har også to av hans tre bokutgivelser liggende. “Pictures tell the story” fra 2000 og “The Memphis Blues Again” fra 2001. Han kom også med en bok om “Negro League Baseball” i 2004. Dette er så langt de bøkene som er basert på Ernest C. Withers fotografiske materiale.
Jeg tok et bilde av han i bilen når han kjører etter å ha satt meg av ved Sun Studio. Dette bildet er med i min bok “Mississippi”. Boka er trykket i 60 eksemplarer men er nå dessverre utsolgt.
Jeg har som mange kjenner til vært spesielt opptatt av å skildre miljø og folk i de amerikanske sør-statene og da spesielt Mississippi. Jeg stiftet først bekjentskap med område gjennom en reise i 1997, men etter at jeg tok over som festivalsjef for Notodden Blues Festival i 1999 ble det flere turer til den nordlige delen av Mississippi. Jeg har totalt hatt 9 turer i området med litt varierende varighet, men har hele tiden dokumentert folk, kneiper og miljø. Jeg vil derfor i anledningen at Telemarksgalleriet nå pirker borti mye av det som har stått mitt fotografiske hjerte nærmest de siste 20 årene legge ut en del bilder fra mitt arkiv i en “nettutstilling” her i dette innlegget. Dette for å hylle 30 års jubilanten på Notodden og ikke minst som en gest til Mississippi som er opphavet til mine bilder og den musikken og kulturen som har vært basis for musikkformidlingen i min hjemby Notodden gjennom 30 år i år.
Stor interesse for Mississippi-bildene
Om jeg ser tilbake på mine fotografiske prosjekter så er nok Mississippi-prosjektet mitt noe av det som har vært mest etterspurt opp igjennom. Jeg har gjennomført en rekke utstillinger med fotografier fra Mississippi både nasjonalt og internasjonalt. Jeg må innrømme at jeg i denne sammenheng aldri har fokusert på musikken alene, for meg har alltid kulturen og menneskene stått i sentrum. Det er likevel ikke til å unngå at bilder fra dette området har mye musikk i seg. Mine fotografier under dette tema har vært utstilt hele 5 ganger på ulike steder i Sverige, én stor utstilling i Polen med 34 bilder i 70×100 format, en sommerutstilling på Telemarksgalleriet (i Borgen) og én utstilling på Smøla våren 2016. I tillegg har galleriet “Konsthallen” i Åmål Kommune (Sverige) kjøpt inn en hel utstilling med omlag 25 bilder til sitt arkiv/magasin og Notodden Kommune låner i dag 15 bilder i store formater til utsmykking av publikumsarealet på Bok&Blueshuset i Notodden. Disse bildene henger normalt oppe mellom andre utstillinger i foajeen.
Neste gang jeg skal stille ut med materiale fra Mississippi er på EnergiMølla, Kongsberg den 3 september 2017. Da under Kunstfabrikkens arrangement sammen med Ulf Myrvold Band. Dette vil bli annonsert senere.
Panny Mayfield
Notodden-vennen og brobyggeren Panny Mayfield er intet mindre enn en fantastisk dame. Hun jobbet tidligere som journalist og fotograf i Clarksdale Press Register som er lokalavisen til Notoddens vennskapsby i USA. Clarksdale, MS. Det er her du finner “the crossroads”, det legendariske krysset der Highway 49 og 61 krysser hverandre og hvor historien forteller om at det var her man møttes uansett om man skulle hit eller dit, for det var her nord-sør trafikken krysset øst-vest trafikken. Da ble det sang og musikk med “klagesang” om de harde livsvilkårene. Panny bor i dag i et av Tenesee Williams gamle hus. Han hadde to hus i området og Panny eier og bor i det ene av disse. Rett ved siden av huset står det også en bauta til minne om Tenesee Williams.
Porchen til Panny er kjent for mange. Hun er gjestfri og trommer ofte sammen til porch-party når hun har besøk.